allE ARTIKLER

24.11.2017, ved Kathrine Trane Hansen

 


Fra stryk til seks

– Du tuller! ropte jeg til sensor da jeg fikk sekseren, sier Henriette Vik (28). Ti år etter at hun droppet ut av videregående fikk hun sin første toppkarakter - som privatist.

 

Hvert år tar nesten 10.000 personer privatisteksamen i Hordaland. Mandag var Henriette Vik en av dem.

– Jeg var helt nervevrak da jeg gikk til eksamen. Hilde gjorde sitt beste for å roe meg ned, sier 28-åringen om sin to år yngre naturfaglærer, Hilde Tordal.

De to har fått god kontakt på privatistskolen KOLON i Bergen.

– Jeg synes det er så gøy at hun er yngre enn meg, sier eleven og gliser mot lærer Tordal, også kalt lektor Tørdal.

Henriette Vik trivdes ikke så godt da hun gikk på videregående som 16–17-åring. Hun hadde mye fravær, og resultatet ble IV – ikke vurdert i mange fag. Det får samme konsekvens som stryk.

I de fagene hun fikk karakter, landet hun ofte rundt 3. Da hun etter flere år i yrkeslivet bestemte seg for å begynne på nytt, var selvtilliten lav.

– Jeg betegnet meg som en typisk treerelev og har alltid slitt med matte og naturfag. Hilde underviser på en måte som gjør at jeg forstår sammenhengene. Hun begynner enkelt, og så bygger hun på etter hvert, sier Vik.

Bygge selvtillit

Matte- og naturfaglærer Hilde Tordal var ferdig utdannet i fjor. Hun mener den viktigste delen av jobben er å bygge opp elevenes selvtillit. Mange av dem som begynner på privatistskolen mangler akkurat det, især i matte.

I Tordals timer får elevene beskjed om at de ikke får lov å si at de ikke kan, eller at de «aldri vil klare dette». Hvis de gjør det, setter hun på Jahn Teigens «Optimist».

– Det er viktig å tøyse med faget også, sier Tordal.

I studietiden hadde hun ekstrajobb på Vilvite-senteret, nå har hun egne show i tillegg til lærerjobben. Målet hennes er å vise at matte og realfag er gøy. Henriette Vik synes matte er gøyere enn før, selv om det fortsatt ikke er en favoritt. Onsdag hadde hun skriftlig eksamen i matematikk. Hun må vente til januar for å få vite hvordan det gikk, men håper på minst en treer.

– Jeg har aldri jobbet så målrettet før. For min del betyr alderen en del, jeg er mye mer motivert nå enn da jeg begynte på videregående. Jeg føler også at jeg blir mer sett som individ her og får bedre oppfølging, enn jeg gjorde sist jeg gikk på skolen.

23/5-regelen

Ettersom hun er eldre enn 23 og har jobbet noen år, holder det at hun tar eksamen i syv fag for å få studiekompetanse. Dette er den såkalte 23/5 regelen.

– Denne regelen er fortsatt ganske ukjent, og det er synd. Mange gir opp når de mislykkes i videregående, men det er aldri for sent, og denne regelen gjør det mulig å studere uten å måtte ta alle fag opp igjen, sier Ina Rognaldsen.

Hun er en av fire gründere av Kolon. Skolen ble etablert i fjor som et privattilbud for folk som vil forbedre karakterene sine, eller starte på nytt, slik Henriette Vik på sett og vis gjør.

Målet er å gi elevene mer tilpasset undervisning og økt fleksibilitet. Elevene får ingen karakterer her, undervisningen handler kun om å forberede dem til eksamen. Klassene er mindre enn i vanlig videregående, og elevene kan også få en-til-en undervisning. Undervisningen streames for elever som ikke kan være til stede, og hver søndag er det matteundervisning for alle interesserte.

Dette må de betale en del for. Det koster 5300 for ti timer per fag med privatlærer. Man kan også kjøpe 20 eller 30 timer undervisning. Klasseromsundervisning i tillegg koster mer.

Skeptisk til privatisering

De siste årene har det vært stor økning i antall privatister. Parallelt har det dukket opp flere private aktører i «privatistbransjen». I Bergen har Metis, Danielsen og Sonans lignende tilbud som Kolon.

Lederen i Undervisningsforbundet Hordaland, Anita Knapskog, tror økningen har sammenheng med trange rammer i videregående skole og høyere krav for å komme inn på enkelte studier.

– Man kan jo spørre seg hvilken samfunnsøkonomisk nytte vi har av at så mange går ett eller flere år ekstra og kjøper undervisning for å forbedre karakterene. Hadde det ikke vært bedre å ha flere ressurser og tettere oppfølging når elevene er i videregående, spør Knapskog.

Hun understreker at det i utgangspunktet er bra at det finnes flere tilbud til dem som vil forbedre karakterene eller ta opp igjen videregående som voksen. Men hun er også litt redd for at slike privattilbud blir for dem som har råd til det, og at det skaper økt ulikhet.

– Man kan også spørre seg om kvaliteten i andre enden blir så mye bedre, altså om man blir mye bedre lærer eller lege av å bruke tid og penger på å forberede enkeltkarakterer fra videregående.

Mer motiverte

Ann Kristin Svartefoss er en av Kolon-gründerne. Hun understreker at privatistskolen ikke konkurrerer med den offentlige skolen.

– Lærerne i den offentlige skolen gjør en kjempejobb. Vi møter elever etter at de har gått der, og som gjerne er mer motiverte. Og med mindre klasser, er det lettere for lærerne å følge opp, sier Svartefoss.

Hun har inntrykk av at det har gått bra på eksamen med skolens elever. De fleste kommer for å fortelle hvordan det har gått, og mange får karakteren 4 eller 5, og noen altså 6.

Neste semester satser Henriette Vik på å ta engelsk. Etter at hun fikk sin første sekser, merker hun at ambisjonene øker.

– Nå har jeg større ambisjoner enn å stå på eksamen. Når jeg er ferdig her, vil jeg studere. Jeg vet ikke helt hva ennå, bare at jeg vil jobbe med mennesker, sier ukens gladeste privatist.

OPTIMIST: Hvis matteelevene til Hilde Tordal (til v.) snakker seg selv ned, setter hun på «Optimist» av Jahn Teigen. Henriette Vik fikk høre den noen ganger, men etter sekseren i naturfag, har hun også fått større selvtillit i matematikk. 

FOTO: ØRJAN DEISZ

FAKTA PRIVATIST

Person som tar eksmen etter videregående skole. Enten for å forbedre karakterer, ta nye fag eller for å fullføre videregående skole.

Andel privatister har økt parallelt med at det er vanskeligere å komme inn på en del studier. Hvert semester tar mellom 9.000 og 10.000 privatisteksamen i Hordaland.